Perfil do Tradutor: Aina Resser Edvinsen (ainae)

Idioma nativo:

Norwegian Bokmål

Master's degree in optometry, specialized in contact lenses, with passion for anatomy, physiolgy, childbirth and women's health.

I am careful but fast on the keyboard, and have some experience with proofreading in my field (vision, contact lenses and ocular health) at TransPerfect.

300
Unidades de Tradução

0
Conceitos Terminológicos

Meu Trabalho

Amostra de Tradução Health

Ver

Fonte (English)	Destino (Norwegian Bokmål)
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.
The definition of health has evolved over time.	Definisjonen av helse har utviklet seg over tid.
In keeping with the biomedical perspective, early definitions of health focused on the theme of the body's ability to function; health was seen as a state of normal function that could be disrupted from time to time by disease.	I tråd med det biomekaniske perspektivet fokuserte tidlige definisjoner av helse på tematikken kroppens evne til å fungere; helse ble sett på som en tilstand av normal funksjon som kunne bli forstyrret fra tid til annen av sykdom.
An example of such a definition of health is: "a state characterized by anatomic, physiologic, and psychological integrity; ability to perform personally valued family, work, and community roles; ability to deal with physical, biologic, psychological, and social stress".	Et eksempel på en slik definisjon av helse er: "en tilstand karakterisert av anatomi, fysiologi og psykologisk integritet; evnen til å klare personlig verdsatte jobb- og samfunnsroller; evnen til å håndtere fysisk, biologisk, psykisk og sosialt stress".
Then, in 1948, in a radical departure from previous definitions, the World Health Organization (WHO) proposed a definition that aimed higher, linking health to well-being, in terms of "physical, mental, and social well-being, and not merely the absence of disease and infirmity".	Så, i 1948, i et radikalt skifte fra tidligere definisjoner, foreslo Verdens Helseorganisasjon (WHO) en definisjon som siktet høyere, og linket helse til velvære, i form av "fysisk, mentalt og sosialt velbehag, og ikke utelukkende fraværet av sykdom og skrøpelighet".
Although this definition was welcomed by some as being innovative, it was also criticized as being vague, excessively broad, and was not construed as measurable.	Selv om denne definisjonen ble tatt godt i mot av noen som innovativ, ble den også kritisert som vag, alt for bred, og ble ikke tolket som målbar.
For a long time it was set aside as an impractical ideal and most discussions of health returned to the practicality of the biomedical model.	I lang tid ble den tilsidesatt som et upraktisk ideal og de fleste diskusjoner om helse dreide seg igjen om det praktiske ved den biomekaniske modellen.
Just as there was a shift from viewing disease as a state to thinking of it as a process, the same shift happened in definitions of health.	Akkurat da det var et skifte fra å se på sykdom som en tilstand, til å tenke på det som en prosess, skjedde det samme skiftet innen definisjonen av helse.
Again, the WHO played a leading role when it fostered the development of the health promotion movement in the 1980s.	Igjen spilte Verdens Helseorganisasjon en ledende rolle når de fremmet utviklingen av helsefremmende arbeid på 80-tallet.
This brought in a new conception of health, not as a state, but in dynamic terms of resiliency, in other words, as "a resource for living".	Dette bragte inn en ny forståelse av helse, ikke som en tilstand, men som en dynamisk motstandskraft. Med andre ord, en ressurs for å leve.
The 1984 WHO revised definition of health defined it as "the extent to which an individual or group is able to realize aspirations and satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is a resource for everyday life, not the objective of living; it is a positive concept, emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities".	WHOs reviderte definisjon av helse i 1984, var definert som "i hvilken grad et individ eller en gruppe er i stand til å realisere ambisjoner og behov, og forandre seg eller takle miljøet. Helse er en ressurs for hverdagslivet, ikke målet med å leve; det er et positivt konsept som fremhever sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysiske evner."
Thus, health referred to the ability to maintain homeostasis and recover from insults.	Dermed refererte helse til evnen det er å opprettholde homeostase og komme seg etter fornærmelser.
Mental, intellectual, emotional, and social health referred to a person's ability to handle stress, to acquire skills, to maintain relationships, all of which form resources for resiliency and independent living	Mental, intellektuell, emosjonell og sosial helse refererte til en persons evne til å håndtere stress, tilegne seg ferdigheter og opprettholde relasjoner, som alle danner ressurser for motstandskraft og selvstendig liv.

Minha Experiência

Experiência

0 anos.

Formação

2014 MA/MS em University of South-Eastern Norway

Adesões

(Ingressão: 1965)

Norway

Disponível Hoje

January 2026

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
28	29	30	31	1	2	3
4	5	6	7	8	9	10
11	12	13	14	15	16	17
18	19	20	21	22	23	24
25	26	27	28	29	30	31

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
30	1	2	3	4	5	6
7	8	9	10	11	12	13
14	15	16	17	18	19	20
21	22	23	24	25	26	27
28	29	30	31	1	2	3

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
1	2	3	4	5	6	7
8	9	10	11	12	13	14
15	16	17	18	19	20	21
22	23	24	25	26	27	28

Atividades Recentes

Traduziu 300 unidades de tradução
na(s) área de health

Par de idiomas: English para Norwegian Bokmål

Jan 13, 2024

Tradutores Semelhantes

David Harris

Extra-special Norwegian - English translation

Ver Perfil

Julie Sandbaek

Ver Perfil

Tor G.

Perfectionist

Ver Perfil

Olá, o meu nome é
Aina Resser Edvinsen

Optometrist with passion for anatomy

Sobre Mim

Meu Trabalho