| Germanic languages possess a number of defining features compared with other Indo-European languages. |
Germanske språk behandler flere definerende funksjoner sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. |
| Probably the most well-known are the following: |
De mest kjente er antagelig de følgende: |
| The sound changes known as Grimm's Law and Verner's Law, which shifted the values of all the Indo-European stop consonants. |
Lyd endringene, kjent som Grimms lov og Verners lov, som forskjøv lydverdiene til alle de indoeuropeiske lukkelydene. |
| (For example, original */t d dh/ became Germanic */θ t d/ in most cases; compare three with Latin tres, two with Latin duo, do with Sanskrit dha-.) |
(For eks., de originale */t d dh/ ble i de fleste tilfeller til de germanske */θ t d/; sammenlign engelsk 'three' med latinsk 'tres', engelsk 'two' med latinsk 'duo', engelsk 'do' med sanskrit 'dha-'.) |
| The recognition of these two sound laws were seminal events in the understanding of the regular nature of linguistic sound change and the development of the comparative method, which forms the basis of modern historical linguistics. |
Annerkjennelsen av de to lydlovene var banebrytende hendelser i forståelsen av vanlig lingvistisk lydendring og utviklingen av den komparative metoden som danner grunnlaget til moderne historisk lingvistikk. |
| The development of a strong stress on the first syllable of the word, which triggered significant phonological reduction of all other syllables. |
Utviklingen av hovedstress på første stavelsen i ord trigger betydelig fonologisk reduksjon av alle de andre stavelsene. |
| This is responsible for the reduction of most of the basic English, Norwegian, Danish and Swedish words into monosyllables, and the common impression of modern English and German as consonant-heavy languages. |
Det er ansvarlig for reduksjonen av de mest grunnleggende ordene i engelsk, norsk, dansk og svensk til én stavelser, og det vanligste inntrykket av at moderne engelsk og tysk er konsonant tunge språk. |
| Examples are Proto-Germanic *strangiþō → strength, *aimaitijō → "ant", *haubudan → "head", *hauzijanan → "hear", *harubistaz → German Herbst "autumn, harvest", *hagatusjō → German Hexe "witch, hag". |
Eksempler er urgermansk *strangiþō → strength, *aimaitijō → "ant", *haubudan → "head", *hauzijanan → "hear", *harubistaz → Tysk Herbst "autumn, harvest", *hagatusjō → Tysk Hexe "witch, hag". |
| A change known as Germanic umlaut, which modified vowel qualities when a high front vocalic segment (/i/, /iː/ or /j/) followed in the next syllable. |
En endring kjent som germansk umlyd modifiserte vokal kvaliteten når et høyt fremre vokalsegment (/i/, /i:/ eller /j/) fulgte i den neste stavelsen. |
| Generally, back vowels were fronted, and front vowels were raised. |
Generelt var bakre vokaler frontet og fremre vokaler hevet. |
| In many languages, the modified vowels are indicated with a diaeresis (e.g., ä ö ü in German, pronounced /ɛ ø y/, respectively). |
I mange språk er de modifiserte vokalene indikert med diakritiske tegn (f.eks. ä ö ü i tysk, henholdsvis uttalt /ɛ ø y/). |
| This change resulted in pervasive alternations in related words — still extremely prominent in modern German but present only in remnants in modern English (e.g., mouse/mice, goose/geese, broad/breadth, tell/told, old/elder, foul/filth, gold/gild). |
Endringen resulterte i en gjennomgripende endringer i relaterte ord - fremdeles betydelig fremtredende i moderne tysk, men i moderne engelsk er bare rester tilstede (f.eks. mouse/mice, goose/geese, broad/breadth, tell/told, old/elder, foul/filth, gold/gild). |
| Large numbers of vowel qualities. |
Store antall vokal kvaliteter. |
| English is typical in this respect, with around 11–12 vowels in most dialects (not counting diphthongs). |
Engelsk er typisk i denne forbindelsen, med rundt 11-12 vokaler i de fleste dialekter (utenom diftonger). |
| Standard Swedish has 17 pure vowels, standard German and Dutch 14, and Danish at least 11. |
Standard svensk har 17 rene vokaler, standard tysk og nederlandsk har 14 og dansk har minst 11. |
| The Amstetten dialect of Bavarian German has 13 distinctions among long vowels alone, one of the largest such inventories in the world. |
Amstetten dialekten i bayern tysk har 13 varianter bare blant de lange vokalene alene, og har et av verdens største slike inventarer. |
| Verb second (V2) word order, which is uncommon cross-linguistically. |
V2-ordstilling (verbet på andreplass) er uvanlig tverrspråklig. |
| Exactly one noun phrase or adverbial element must precede the verb; in particular, if an adverb or prepositional phrase precedes the verb, then the subject must immediately follow the finite verb. |
Nøyaktig én substantivfrase eller adverbial må komme før verbet; dersom et adverb eller en preposisjonsfrase kommer før verbet, så må subjektet komme rett etter det finitte verbet. |
| This is no longer present in modern English except in sentences beginning with "Here is," "There is," "Here comes," "There goes," and related expressions, as well as in a few relic sentences such as "Over went the boat", "Pop Goes The Weasel", the palindrome "Able was I ere I saw Elba" or "Boom goes the dynamite", and in most if not all (if not an absolute) of the Five Ws and one H questions e.g. "What has happened here?", "Who was here today?", "Where will we go?", "When did he go to the stadium?", "Why would this happen to us now?", and "How could these things get here?", but is found in all other modern Germanic languages. |
Dette er ikke lenger tilfellet i moderne engelsk, med unntak av i setninger som starter med «Here is», «There is», «Here comes», «There goes» og relaterte uttrykke, i tillegg til et fåtall relikviesetninger som «Over went the boat», «Pop Goes The Weasel», palindromet «Able was I ere I saw Elba» eller «Boom goes the dynamite», og i de fleste, om ikke alle (om ikke en absolutt) av de fem WH og H spørreordene, f.eks. «What has happened here?», «Who was here today?», «Where will we go?», «When did he go to the stadium?», «Why would this happen to us now?» og «How could these things get here?", men er funnet i alle de andre germanske språkene. |
| Other significant characteristics are: |
Andre betydelige kjennetegn er: |
| The reduction of the various tense and aspect combinations of the Indo-European verbal system into only two: the present tense and the past tense (also called the preterite). |
Reduksjonen av tempus og aspekt kombinasjonene fra det indoeuropeiske verb systemet til bare to: presens og preteritum (fortid). |
| A large class of verbs that use a dental suffix (/d/ or /t/) instead of vowel alternation (Indo-European ablaut) to indicate past tense. |
En stor verbklasse bruker dental suffiks (/d/ eller /t/) istedenfor vokalendring (indoeuropeisk avlyd) for å indikere preteritum. |
| These are called the Germanic weak verbs; the remaining verbs with vowel ablaut are the Germanic strong verbs. |
Disse er kalt germanske svake verb; de resterende verbene med avlyd er germanske sterke verb. |
| A distinction in definiteness of a noun phrase that is marked by different sets of inflectional endings for adjectives, the so-called strong and weak adjectives. |
Forskjeller i bestemtheten til en substantivfrase er markert med forskjellige sett av infleksjonsendelser på adjektiv, de såkalt sterke og svake adjektivene. |
| A similar development happened in the Balto-Slavic languages. |
Balto-slaviske språk har hatt en tilsvarende utvikling. |
| This distinction has been lost in modern English but was present in Old English and remains in all other Germanic languages to various degrees. |
Distinksjonen kan ikke ses moderne engelsk, men var tilstede i gammel engelsk og kan i varierende grad fremdeles observeres i alle de andre germanske språkene. |
| Some words with etymologies that are difficult to link to other Indo-European families but with variants that appear in almost all Germanic languages. |
Noen ord har etymologier som er vanskelig å koble til andre indoeuropeiske familier, men har varianter som ses i nesten alle germanske språk.
|
| See Germanic substrate hypothesis. |
Se den germanske substrat-hypotesen. |
| Note that some of the above characteristics were not present in Proto-Germanic but developed later as areal features that spread from language to language: |
Vær oppmerksom på at noen av de nevnte kjennetegnene ovenfor ikke var tilstede i urgermansk, men ble utviklet senere ettersom områdetrekk ble spredt fra språk til språk: |
| Germanic umlaut only affected the North and West Germanic languages (which represent all modern Germanic languages) but not the now-extinct East Germanic languages, such as Gothic, nor Proto-Germanic, the common ancestor of all Germanic languages. |
Germansk omlyd påvirket bare nord- og vestgermanske språk (som representerer alle moderne germanske språk) men ikke de nå utryddede østgermanske språkene, som gotisk, eller urgermansk, opphavet til alle de germanske språkene. |
| The large inventory of vowel qualities is a later development, due to a combination of Germanic umlaut and the tendency in many Germanic languages for pairs of long/short vowels of originally identical quality to develop distinct qualities, with the length distinction sometimes eventually lost. |
Det store inventaret av vokalkvaliteter ble utviklet senere, grunnet kombinasjonen av germansk omlyd og tendensen mange germanske språk har for at par av lange/korte vokaler med opprinnelig identisk kvalitet utvikler distinkte kvaliteter og hvor lengde distinksjonen noen ganger til slutt forsvinner. |
| Proto-Germanic had only five distinct vowel qualities, although there were more actual vowel phonemes because length and possibly nasality were phonemic. |
Urgermansk hadde bare fem distinkte vokalkvaliteter, selv om det faktisk var flere vokalfonemer da lengde og nasalitet var fonemisk. |
| In modern German, long-short vowel pairs still exist but are also distinct in quality. |
Lang-kort vokal par finnes fremdeles i moderne tysk, men er også distinkte i kvalitet. |
| Proto-Germanic probably had a more general S-O-V-I word order. |
Urgermansk hadde antageligvis en mer generell SOVI ordstilling. |
| However, the tendency toward V2 order may have already been present in latent form and may be related to Wackernagel's Law, an Indo-European law dictating that sentence clitics must be placed second. |
Tendensen til V2-ordstilling kan allerede ha vært tilstede i latent form og kan være relatert til Wackernagels lov, en indoeuropeisk lov som dikterer at setnings klitikon må stå på andreplass. |
| Roughly speaking, Germanic languages differ in how conservative or how progressive each language is with respect to an overall trend toward analyticity. |
Grovt sett er germanske språk forskjellig i hvor konservative eller progressive de er i forhold til den overordene tendensen til analytisitet. |
| Some, such as Icelandic and, to a lesser extent, German, have preserved much of the complex inflectional morphology inherited from Proto-Germanic (and in turn from Proto-Indo-European). |
Noen språk, som islandsk, og til en mindre grad, tysk, har bevart mye av den komplekse infleksjons morfologien fra urgermansk (og i sin tur fra urindoeuropeisk). |
| Others, such as English, Swedish, and Afrikaans, have moved toward a largely analytic type. |
Andre språk, som engelsk, svensk og afrikaans, har gått over til en hovedsakelig analytisk type. |
