| The Lord of the Flies contains many examples of symbolism which Golding has incorporated to show a deeper level to the main, mostly straightforward, storyline that reveals his thoughts on the nature of humanity and evil. |
Fluenes Herre (org. tittel: The Lord of the Flies) inneholder mange eksempler på symboler som Golding har inkorporert for å vise et dypere nivå til den, stort sett rett fram, hovedfortellingen som avslører hans tanker om ondskap og menneskets natur. |
| Below are some of the main symbols used in the book, but there are plenty more for you to discover yourself. |
Under er noen eksempler på hovedsymbolene brukt i boken, men det finnes langt flere for deg å oppdage på egenhånd. |
| Among such symbols may be included such small or natural seeming events like the coral reef, (Submarine warfare, surrounding of Britain by German U-boats?) or the "great fire", which may represent the first world war, ("We shall never commit to this savagery again"). |
Blant slike symboler kan det inkluderes slike små og tilsynelatende naturlige hendelser som korallrevet, (ubåtkrigføring, omringelse av Storbritannia av tyske ubåter?) eller "storbrannen", som kan representere første verdenskrig, ("Vi skal aldri begå slik brutalitet igjen"). |
| Blood is another symbol Golding uses extensively, although what he uses it for is open to interpretation. |
Blod er et annet symbol Golding bruker gjentatte ganger, hva han bruker det til er åpent for tolkning. |
| The different styles of leadership shown by Jack and Ralph symbolize democracy and dictatorship, much like as depicted in George Orwell's Animal Farm where he used pigs to symbolize the USSR's communist leaders. |
De ulike lederskapsstilene til Jack og Ralph symboliserer demokrati og diktatur, mye i likhet med i George Orwells Kamerat Napoleon (org.tittel: Animal Farm) hvor han bruker griser for å symbolisere Sovjetunionens kommunistiske ledere. |
| The imaginary beast that frightens all the boys stands for the primal instinct of savagery that exists within all human beings. |
Det oppdiktede beistet som skremmer guttene står for det råskapets urinstinkt som eksisterer i alle mennesker. |
| The boys are afraid of the beast, but only Simon reaches the realization that they fear the beast because it exists within each of them. |
Guttene er redd for beistet, men kun Simon innser at de frykter beistet fordi det eksisterer inni hver av dem. |
| As the boys grow more savage, their belief in the beast grows stronger. |
Etter hvert som guttene blir villere, blir troen dems på beistet sterkere. |
| By the end of the novel, the boys are leaving it sacrifices and treating it as a totemic god. |
Innen av slutten av romanen, legger guttene igjen offergaver og behandler det som en billedlig gud. |
| The boys’ behavior is what brings the beast into existence, so the more savagely the boys act, the more real the beast seems to become. |
Guttenes handlinger er det som bringer beistet til eksistens, jo villere dem blir, jo mer ekte ser beistet ut til å bli. |
| The boys "become" the beast when they kill Simon. |
Guttene "blir" beistet når de dreper Simon. |
| Golding describes the savages' behavior as animal like; the savages dropped their spears (man's tool) and "screamed, struck, bit, tore. There were no words, and no movements but the tearing of teeth and claws." |
Golding beskriver villmennenes oppførsel som dyrisk; villmennene slapp sine spyd ( menneskets verktøy) og "skreik, slo, beit, reiv. Det var ingen ord, og ingen andre bevegelser annet en riving med tenner og klør." |
