Translator Profile: elinht (elinht)

475
Translation Units

0
Term Concepts

Language Pairs

English to Norwegian Bokmål

English to Norwegian

Top Fields of Expertise

travel

art philosophy

My Work

Sample Translation Travel

View

Source (English)	Target (Norwegian Bokmål)
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").
Lake Como is situated in Como (Province) in Lombardy, Northern Italy.	Comosjøen ligger i Como (Provins) i Lombardy, Nord-Italia.
It is part of the Italian Lake District.	Den er en del av det italienske innsjødistriktet.
Popular with visitors for well over 100 years for its combination of fresh air, water, mountains and good weather, it's still worth a visit.	Den har vært populær blant besøkende i godt over 100 år for sin kombinasjon av frisk luft, vann, fjell og fint vær, og er fortsatt verdt et besøk.
The Lake is shaped rather like an inverted 'Y', with two 'legs' starting at Como in the South-West and Lecco in the South-East, which join together half way up and the lake continues up to Colico in the North.	Innsjøen er formet som en opp-ned 'Y', med to 'ben' som begynner ved Como i sørvest og Lecco i sørøst, som går sammen halvveis opp, og innsjøen fortsetter opp til Colico i nord.
The first few kilometres of the 'legs' at the southern end of the lake are relatively flat, but Lake Como becomes more mountainous as you head northwards into the Alps.	De første par kilometerne av 'beina' ved den sørlige delen av innsjøen er relativt flate, men Comosjøen blir mer fjellrik når man drar nordover inn i Alpene.
Some of the nearby peaks go slightly above the tree-line so the views are really impressive.	Noen av fjelltoppene i nærheten er litt høyere enn tregrensen, så utsiktene er virkelig imponerende.
In the winter, there is skiing in the nearby valleys.	Om vinteren er det mulighet for å stå på ski i dalene i nærheten.
The area around Lake Como, or "Lago di Como" in Italian, is pretty characteristic.	Området rundt Comosjøen, eller "Lago di Como" på italiensk, er ganske karakteristiske.
It has a kind of flair and sense of history that tends to impress its visitors in a sense deeper than only from a touristic point of view.	Det har en slags teft og en følelse av historie som gjerne imponerer besøkende på en dypere måte enn bare som en turist.
It has been appreciated for its beauty and uniqueness for ages, and even as early as the Roman Times.	Det har blitt verdsatt for sin vakkerhet og unikhet i lang tid, også så tidlig som i romertiden.
Its atmosphere and natural surroundings have been the inspiration for an important part of the creation of Naboo, in the Star Wars movies.	Atmosfæren og de naturlige omgivelsene ble brukt som en viktig inspirasjon når man skulle lage Naboo, i Star Wars-filmene.
(In the same way as the atmosphere in Tozeur and Matmata have been recreated in Episode IV, "A New Hope").	(På samme måte som atmosfæren i Tozeur og Matmata har blitt gjenskapt i Episode IV, "Et nytt håp").

Sample Translation Art Philosophy

View

Source (English)	Target (Norwegian)
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".
Many of the Absurdists were contemporaries with Jean-Paul Sartre, the philosophical spokesman for existentialism in Paris, but few Absurdists actually committed to Sartre's own existentialist philosophy, as expressed in Being and Nothingness, and many of the Absurdists had a complicated relationship with him.	Mange av absurdistene levde på samme tid som Jean-Paul Sartre, den filosofiske talspersonen for eksistensialisme i Paris. Likevel var det få absurdister som sverget seg til Sartres eksistensialistiske filosofi slik den uttrykkes i Væren og intet, og mange av absurdistene hadde et komplisert forhold til ham.
Sartre praised Genet's plays, stating that for Genet, "Good is only an illusion. Evil is a Nothingness which arises upon the ruins of Good".	Sartre berømmet Genets stykker, og hevdet at for Genet er "Godhet [...] kun en illusjon. Ondskap er et Intet som oppstår på Godhetens ruiner".
Ionesco, however, hated Sartre bitterly.	Ionesco hatet derimot Sartre bittert.
Ionesco accused Sartre of supporting Communism but ignoring the atrocities committed by Communists; he wrote Rhinoceros as a criticism of blind conformity, whether it be to Nazism or Communism; at the end of the play, one man remains on Earth resisting transformation into a rhinoceros Sartre criticized Rhinoceros by questioning: "Why is there one man who resists? At least we could learn why, but no, we learn not even that. He resists because he is there".	Ionesco anklagde Sartre for å støtte kommunismen og ignorere grusomhetene gjort av kommunister; han skrev Neshornet som en kritikk av blind konformitet, enten det er til nazisme eller kommunisme; ved slutten av stykket forblir en mann på jorden og motstår seg forvandlingen til et neshorn. Sartre kritiserte Neshornet ved å spørre: "Hvorfor er det en mann som motstår? Vi kunne i det minste få vite hvorfor, men nei, vi får ikke engang vite det. Han motstår fordi han er der".
Sartre's criticism highlights a primary difference between the Theatre of the Absurd and existentialism: the Theatre of the Absurd shows the failure of man without recommending a solution.	Sartres kritikk belyser en hovedforskjell mellom Det absurdes teater og eksistensialismen: Det absurdes teater viser menneskets nederlag uten å anbefale en løsning.
In a 1966 interview, Claude Bonnefoy, comparing the Absurdists to Sartre and Camus, said to Ionesco, "It seems to me that Beckett, Adamov and yourself started out less from philosophical reflections or a return to classical sources, than from first-hand experience and a desire to find a new theatrical expression that would enable you to render this experience in all its acuteness and also its immediacy. If Sartre and Camus thought out these themes, you expressed them in a far more vital contemporary fashion".	I et intervju fra 1966 sammenlignet Claude Bonnefoy absurdistene med Sartre og Camus, og sa til Ionesco, "Det virker for meg som at Beckett, Adamov og du selv begynte mindre ut ifra filosofiske refleksjoner eller en tilbakegang til klassiske kilder, enn fra en førstehåndserfaring og et ønske om å finne et nytt teateruttrykk, som ville gjøre dere i stand til å gjengi denne erfaringen med sin fulle akutthet og umiddelbarhet. Hvis Sartre og Camus tenkte ut disse temaene, uttrykte dere dem i en langt mer livlig og kontemporær måte".
Ionesco replied, "I have the feeling that these writers – who are serious and important – were talking about absurdity and death, but that they never really lived these themes, that they did not feel them within themselves in an almost irrational, visceral way, that all this was not deeply inscribed in their language. With them it was still rhetoric, eloquence. With Adamov and Beckett it really is a very naked reality that is conveyed through the apparent dislocation of language".	Ionesco svarte, "Jeg har en følelse av at disse forfatterne - som er seriøse og viktige - snakket om absurditet og død, men at de aldri virkelig levde disse temaene, at de ikke følte dem i seg selv på en nesten irrasjonell, kroppslig måte, at alt dette ikke var dypt innskrevet i deres språk. Med dem var det fortsatt retorisk, veltalenhet. Med Adamov og Beckett er det virkelig en veldig naken realitet som vises gjennom en tydelig forskyvning av språket".

Norway

Unavailable Today

November 2024

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
27	28	29	30	31	1	2
3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16
17	18	19	20	21	22	23
24	25	26	27	28	29	30

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
29	30	1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30	31	1	2

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
1	2	3	4	5	6	7
8	9	10	11	12	13	14
15	16	17	18	19	20	21
22	23	24	25	26	27	28
29	30	31	1	2	3	4

Recent Activity

Translated 300 translation units
in the field of travel

Language pair: English to Norwegian Bokmål

Jan 10, 2024

Translated 175 translation units
in the field of art philosophy

Language pair: English to Norwegian

Jan 10, 2024

Similar Translators

David Harris

Extra-special Norwegian - English translation

View Profile

Julie Sandbaek

View Profile

Tor G.

Perfectionist

View Profile

Hi, my name is
elinht

About Me

Language Pairs

Top Fields of Expertise

My Work

Norway

Unavailable Today

November 2024

Unavailable Today

October 2024

Unavailable Today

December 2024

Recent Activity

Translated 300 translation units
in the field of travel

Translated 175 translation units
in the field of art philosophy

Similar Translators

David Harris

Julie Sandbaek

Tor G.

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
27	28	29	30	31	1	2
3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16
17	18	19	20	21	22	23
24	25	26	27	28	29	30

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
27	28	29	30	31	1	2
3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16
17	18	19	20	21	22	23
24	25	26	27	28	29	30

Hi, my name is elinht

About Me

Language Pairs

Top Fields of Expertise

My Work

Norway

Unavailable Today

November 2024

Unavailable Today

October 2024

Unavailable Today

December 2024

Recent Activity

Translated 300 translation units in the field of travel

Translated 175 translation units in the field of art philosophy

Similar Translators

David Harris

Julie Sandbaek

Tor G.

Hi, my name is
elinht

Translated 300 translation units
in the field of travel

Translated 175 translation units
in the field of art philosophy

Sun.	Mon.	Tues.	Wed.	Thurs.	Fri.	Sat.
27	28	29	30	31	1	2
3	4	5	6	7	8	9
10	11	12	13	14	15	16
17	18	19	20	21	22	23
24	25	26	27	28	29	30